Adam & Eve - a Divine Comedy (2015)

(English)

ADAM & EVE – a Divine Comedy

‘Violence against women is the greatest human rights scandal of our times.’
Amnesty International

This simple sentence is the thematic heart of Adam & Eve – a Divine Comedy. How is it possible to explain all the oppression and brutal violence committed against half of the population of the earth? And why does it take so long to get rid of this violence?
With a critical eye and burlesque humour we aim to show how religious and holy texts, which are alive and well, have fostered and still foster this brutality and contempt of women. We look at the three major monotheistic patriarchal religions (Judaism, Christianity, Islam), and try to understand how they stand in the way of achieving equality between women and men.

The libretto of the opera is a conglomeration of a variety of texts: documentary stories and records, quotations from the Bible and the Quran, excerpts from the Declaration of Human Rights and poetry from Dante’s Divine Comedy. The last of these works is also used as an overarching framework for the story line of the opera.

It starts in Hell and moves through Purgatory with the Seven Deadly Sins towards Paradise. The time in Purgatory is the main part of the opera. The deadly sins are presented in the form of seven different kinds of violence towards women: Wrath – violence and murder; Lust – circumcision; Greed – financial violence; Gluttony – rape; Envy – forcing women to wear veils; Sloth – prostitution; Pride – honour killing/forced marriage. As an ironic counterbalance and interlude to the cardinal sins the choir pays tribute to womanhood with poetic paraphrases of Dante’s text.

Moreover, we have been so irreverent as to replace Dante’s Virgil with Virgilia as the opera’s companion, guide and rebel. We believe a woman is better suited to leading you, our audience, through diverse experiences all the way to a greater understanding of how women and men can live their lives without being controlled by mythological superstition, violent deities and outdated, repressive religious precepts.

Through thousands of years people have listened to and worshipped holy and divine powers. Therefore we permit God to speak in the performance to defend and explain his view of the relationship between women and men in what is claimed to be His creation. However, in keeping with the invisible nature of God, He is present only as a voice, projected over loudspeakers as a part of our collective subconscious and cultural luggage.

The musical language of Adam & Eve was composed in near relation to the text, and is intended to be emotional and direct. It is inspired by the form of baroque opera, in which the lament or dirge – a song commonly written for and performed by women – was a central element. It is also possible to recognise elements from cabaret.

The opera is set in a ‘courtroom’, where the various deadly sins are set up against one another. The audience thus becomes the people in the public gallery, the witnesses and the jury in a trial in which God is in the dock. Virgilia appears as barrister, guide and judge. The vocal sextet/choir serves several functions: prosecutors, witnesses, women and men, you and me.

We consider it absurd that attitudes and actions incompatible with modern democratic society and in stark contrast to humanistic ideals and the Declaration of Human Rights are still used as guidelines for how people should live their lives.

It is therefore important to discuss, criticise and incite greater awareness of all more or less concealed prejudices and disdain that contributes to violence towards women. We hope that Adam & Eve is a contribution to this process. When mythology is elevated to truth, and faith is the only right way to go, the development of a civilised society is prevented.

‘Are not all human beings born free and equal in dignity and rights?’
Virgilia – Human Rights Declaration, Article 1

Cecilie Ore composer, librettist
Bibbi Moslet dramaturg, librettist
(English translation Roger Martin)



(Norwegian)

ADAM & EVE – a Divine Comedy

’Vold mot kvinner er den største menneskerettighetsskandalen i vår tid.’ Amnesty International

Denne enkle setningen danner det tematiske utgangspunktet for ’Adam & Eve – a Divine Comedy’. Hvordan er det mulig å forklare all undertrykkelse og brutal vold mot den ene halvdelen av jordens befolkning? Og hva er det som gjør at det tar så lang tid å bli kvitt denne volden?

Med et kritisk blikk og burlesk humor ønsker vi å vise hvordan religiøse og hellige tekster, som lever i beste velgående, har fremmet og fremdeles fremmer denne brutaliteten og forakten mot kvinner. Vi tar for oss de 3 store monoteistiske og patriarkalske religionene (Jødedom, Kristendom og Islam) og forsøker å forstå hvordan disse står i veien for å oppnå likeverdighet mellom kvinner og menn.

Operaens libretto består av et konglomerat av ulike tekster:
Dokumentære historier og nedtegnelser, sitater fra Bibel og Koran, utdrag fra Menneskerettighetserklæringen og poesi fra Dantes ’Divina Commedia’. Det sistnevnte verket er dessuten brukt som en overordnet ramme for operaens fortelling.

Denne fortellingen beveger seg fra Helvetet gjennom Purgatoriet med de syv dødssyndene mot Paradis. Purgatoriet utgjør operaens hoveddel. Her presenteres dødssyndene i form av syv ulike typer vold mot kvinner: Sinne tar opp vold og mord, lyst – omskjæring, grådighet – økonomisk vold, fråtsing – voldtekt, misunnelse – besløring, latskap – prostitusjon, hovmod – æresdrap/ tvangsekteskap. Som en ironisk motsats og mellomspill til dødssyndene hyller koret kvinnen og kvinnens vesen gjennom poetiske parafraseringer fra Dantes ‘Divina Commedia’.

I tillegg har vi vært så uærbødige å erstatte Dantes Virgil med Virgilia som operaens følgesvenn, guide og rebell. Vi mener en kvinne er bedre skikket til å lede dere, vårt publikum, gjennom diverse opplevelser frem til en større forståelse av hvordan kvinner og menn kan leve sine liv uten å være styrt av mytologisk overtro, voldelige gude-skikkelser og utdaterte, undertrykkende religiøse påbud.

Mennesker har gjennom flere tusen år lyttet til og tilbedt hellige, guddommelige makter. Derfor lar vi naturligvis Gud komme til orde i forestillingen for å forsvare og forklare sitt syn på forholdet mellom kvinner og menn i det som påstås å være Hans skaperverk. Men i tråd med Guds usynlige natur er Han bare tilstede som stemme, projisert over høyttalere som del av vår kollektive underbevissthet og kulturelle bagasje.

Det musikalske språket i ’Adam & Eve’ er komponert i tett relasjon til teksten og søker et emosjonelt og direkte uttrykk. Det er hentet inspirasjon fra barokk-operaens form hvor lamento- eller klagesangen er et sentralt element, en sangform som forøvrig ofte var skrevet for og sunget av kvinner. I tillegg er det blant annet også mulig å gjenkjenne elementer fra cabareten.

Scenisk foregår operaen i en ”rettssal” hvor de ulike dødssyndene settes opp mot hverandre. Slik blir publikum både tilskuere, vitner og jury i en prosess hvor Gud ”sitter” på tiltalebenken. Virgilia fremstår som advokat, guide og dommer. Den solistiske vokal-sekstetten/ koret fyller ulike funksjoner både som anklagere, vitner, kvinner og menn, deg og meg.

Vi mener det er absurd at holdninger og handlinger som er uforenlige med et demokratisk og moderne samfunn og som står i sterk kontrast til humanistiske idealer og Menneskerettighetserklæringen fremdeles brukes som rettesnor for hvordan mennesker skal leve sine liv.

Derfor er det viktig å diskutere, kritisere og provosere frem en større bevissthet rundt alle mer eller mindre skjulte fordommer og forakt som bidrar til vold mot kvinner. Vi håper at ’Adam & Eve’ er et bidrag i denne prosessen. - Når mytologi opphøyes til sannhet og troen blir den eneste rette veien å gå, hindres utviklingen av et sivilisert samfunn.

’Are not all human beings born free and equal in dignitiy and rights?’
Virgilia - Human Rights Declaration, Article 1

Cecilie Ore komponist, librettist
Bibbi Moslet dramaturg, librettist


Medvirkende / participants:
Cecilie Ore komposisjon, libretto composition, libretto 
Bibbi Moslet libretto, dramaturgi libretto, dramaturgy
Cathrine Winnes dirigent conductor
Susanne Øglænd regi direction
Carle Lange scenografi set design
Signe Becker kostymedesign costume design
Sverre Randin lysdesign lighting design
Cato Langnes lyddesign sound design
Mats Claesson lyd (strykere) sound (strings)
Tora Augestad sopran/mezzosopran soprano/mezzo-soprano
Eir Inderhaug sopran soprano
Ingebjørg Kosmo mezzosopran mezzo-soprano
Marianne E. Andersen alt alto
Håkon Kornstad tenor
Frank Havrøy baryton baritone
Olle Holmgren bass
Teodor Berg, Bjørn Skansen, Marius Søbye - SISU
Anders T. Andersen skuespiller actor 
CORE Production produksjon production

World premiere at the Bergen International Festival 2015
Also performed at the Ultima Festival 2015

Adam & Eve – a Divine Comedy is supported by:
Norsk Kulturråd, Festspillene i Bergen, Ultima Festivalen, Notam, Fritt Ord, Bergesenstiftelsen, Fond for Utøvende Kunstnere, Det Norske Komponistfond, Fegerstens Stiftelse, Fond for Lyd og Bilde, SISU, nyMusikk Oslo

2015
Music dramatic works

a chamber opera
libretto: Bibbi Moslet and Cecilie Ore
duration: 1 hr 30 min approx.
commissioned by Tora Augestad
score available through www.nb.no/noter

Photos from dress rehearsal: Bergen International Festival

Photos from dress rehearsal: Ultima Festival

Cecilie Ore
Composer
  • Come to the Edge! (excerpt)
  • This excerpt from Come to the Edge! is made possible with kind permission from BBC Radio 3. The work is performed by BBC Singers and conducted by Nicholas Kok. www.bbc.co.uk/radio3 // www.bbc.co.uk/bbcsingers