A. – ein skuggeopera (2003)
- Egil Baumann: Bare Klassisk  Klassekampen, 08.04.08


 
KLASSEKAMPEN, 08.04.08


Egil Baumann: A. – ein skuggeopera Aurora
 
A. – ein skuggeopera er som tittelen sier, en skygge av en opera. Den står i skyggen av den tradisjonelle operaen. Ore og Haugen har tatt konsekvensen av at det ikke går an å synge i moderne opera. Det blir bare patetisk. Derfor har de laget en taleopera der stemmene går inn og ut av hverandre, snakkende.
 
Dette har derfor blitt en opera mer for munnhulen enn for scenen. Og det det tales om er vold og grusomheter fra antikkens Troja til modernitetens Auschwitz. Går det an å skrive lyrikk etter Auschwitz, het det en gang. Kanskje ikke. Men i hvert fall går det an å skrive opera, når det gjøres om her. For her framstår ikke grusomhetene direkte, men nå ja, skyggeaktige.
 
Instrumentariet er sparsomt, det består av klanger fra gonger som Ore har bearbeidet elektronisk. Denne asketiske holdningen til instrumentbruk bidrar til at ordet kommer enda mer i sentrum, men den fører også til at lytteren havner i den akustiske antikken.
 
Selvsagt er dette intellektuelt så det holder, men du behøver ikke være greskfilolog eller ha doktorgraden i idèhistorie for å få utbytte av denne operaen. Det er bare å gi seg hen til den lavmælte ordklangen som rommer mer drama enn samtlige operaer av Wagner til sammen. Det Ore og Haugen har gjort, er rett og slett å lage opera ut av det dramaet som utfolder seg hver gang vi uttaler en setning. Det er enestående musikkdramatikk.