Dead Beat Escapement

(English)

DEAD BEAT ESCAPEMENT
a chamber opera, 2008

Opera as a form of art has throughout its existence reflected its own times through historical events and mythology. Power, revenge, deceit and desire are just a few of the prime ingredients in opera; through these opera uses dramatic form to address deeper ethical dilemmas that people and society must face. Dead Beat Escapement follows this tradition.

What does it mean to be civilized? This was a question which presented itself at an early stage of working on Dead Beat Escapement, and it was fundamental for the choice of theme and for the further development of textual material for the opera. The desire was to address a topic which was both current and which had strong roots in our history. Thus death penalty was chosen as the theme, with all the implications this method of punishment has for the individual and for society.

And so began a laborious period of research. Shelves of literature on death penalty were read. There are books written by the families of condemned prisoners, and books written by the families of the prisoners’ victims. And there are books by executioners, prison guards and judges, and books written by cooks who prepared last meals. Last but not least there are books by the condemned themselves, both those who were guilty of their crime and those who were innocent. Where execution is used as a method of punishment, very many people are involved in and affected by its process. As the gathering of material neared a conclusion, there was one source of texts which stood out among all the others. These were words spoken and written by the condemned prisoners themselves: their ‘final words’ and their orders for a ‘last meal’.

Throughout this process I worked together with dramaturge and librettist Bibbi Moslet at the Norwegian National Opera. We discussed, discarded, and discussed some more. We adapted and developed the texts. In the end we were left with the essence of the final words and last meals of the condemned. It was necessary to adapt the texts since they were to become part of a music-dramatic context. In the course of this process an overall form began to reveal itself: A life-cycle. That is why Dead Beat Escapement begins with a children’s rhyme Humpty Dumpty and closes with Harold Pinter’s poem Death.

Once the libretto of Dead Beat Escapement had reached a satisfactory stage of development, the composition process could begin. A conventional orchestra was rejected in favor of human sounds: coughing, hawking, slurping, gulping, breathing, and the sound of heartbeats etc. These soundtracks play through eight loudspeakers surrounding the audience. On the stage there are thirteen men: six singers, six dancers and one master of ceremonies. The idea was to create a Gesamtkunstwerk in which song, dance and theatre mutually influenced each other. Therefore a stage director, choreographer, scenographer and light designer have been involved early on in the creative process.

The title Dead Beat Escapement refers to the part of the works of a clock which keeps it from missing a beat. The title is used as a metaphor for the longing of the condemned to escape death.

What does it mean to be civilized? When lives are taken in the name of the state, is it execution or is it murder? What becomes of the citizens in a society where the government kills? Can violence cure violence when we know that brutality invariably provokes more brutality? Can revenge be just? Is it at all possible to take peoples’ lives in a refined, civilized manner? Is it civilized to take lives?

Dead Beat Escapement was commissioned by The Norwegian National Opera & Ballet. World-premier October 17th 2008 during the Ultima Festival in Oslo.

Cecilie Ore

-------------

(Norwegian)

DEAD BEAT ESCAPEMENT
en kammeropera, 2008

Opera som kunstform har til alle tider speilet sin egen tid gjennom historien og mytologien. Makt, hevn, svik og begjær er noen av operalitteraturens viktigste ingredienser, og gjennom disse setter operaen som drama spørsmålstegn ved dypere etiske dilemmaer som menneske og samfunn er stilt overfor. Dead Beat Escapement føyer seg inn i denne tradisjonen.

Hva vil det si å være sivilisert? Dette var et av spørsmålene som meldte seg tidlig i arbeidsprosessen med Dead Beat Escapement, og det ble grunnleggende for valg av tema og for den videre utforming av det tekstlige materiale til operaen. Ønsket var å ta opp et tema som både er dagsaktuelt og har sterke røtter i vår historie. Valget falt på dødsstraff med alle de implikasjoner denne avstraffelsesmetoden har for individ og samfunn.

Så begynte et møysommelig researcharbeid. Hyllemeter med litteratur om dødsstraff ble lest. Det finnes bøker skrevet av de pårørende til de dødsdømte og bøker skrevet av de pårørende til ofrene av de dødsdømte. Videre finnes det bøker skrevet av både bødler, fangevoktere og dommere, og bøker skrevet av kokkene som laget det siste måltid. Og sist, men ikke minst, bøker skrevet av både skyldige og uskyldige dødsdømte. I et samfunn som bruker henrettelse som avstraffelsesmetode blir svært mange mennesker involvert og berørt i prosessen. Da arbeidet med å samle inn materiale gikk mot slutten, var det ett tekstmateriale som utkrystalliserte seg som mer vesentlig enn andre. Det var tekster uttalt og skrevet av de dødsdømte selv: deres ’siste ord’ og deres ønsker for et ’siste måltid’.

Under hele denne prosessen samarbeidet jeg med dramaturg og librettist Bibbi Moslet ved Den Norske Opera. Vi diskuterte og forkastet og diskuterte videre. Tekstmaterialet ble bearbeidet og utviklet. På denne måten ble essensen av de dødsdømtes ’siste ord’ og ’siste måltider’ stående igjen. Bearbeidelsene var helt nødvendige for at tekstene skulle kunne inngå i en videre musikkdramatisk sammenheng. Og gjennom dette arbeidet begynte en overordnet form å tre frem: En livssyklus. Derfor starter Dead Beat Escapement med en barneregle: Humpty Dumpty, og avsluttes med en tekst om døden av Harold Pinter: Death.

Da librettoen til Dead Beat Escapement var tilstrekkelig utviklet, kunne komposisjonsarbeidet begynne. Det tradisjonelle orkesteret ble kastet ut og orkesterpaletten blir erstattet av menneskelyder: hosting, kremting, slurping, slafsing, pusting, lyd av hjerteslag o.a. Dette lydbildet formidles over 8 høytalere rundt publikum. På scenen er det 13 menn: 6 sangere, 6 dansere og 1 seremonimester. Tanken har vært å skape et ’Gesamtkunstwerk’ hvor sang, dans og teater påvirker hverandre. Derfor har også regissør, koreograf, scenograf og lysdesigner vært med i løpet av komposisjonsprosessen.

Tittelen Dead Beat Escapement er navnet på den delen inne i et urverk som sørger for at uret ikke mister et slag. På norsk kalles det et anker. Vi bruker tittelen metaforisk som et uttrykk for de dødsdømtes ønske om å unnslippe døden.

Hva vil det si å være sivilisert? Når man tar livet av mennesker i statens navn, er det henrettelse eller mord? Hva skjer med menneskene i et samfunn hvor staten dreper? Kan vold løse vold når man vet at brutalitet så og si alltid utløser mer brutalitet? Kan hevn gi rettferdighet? Er det i det hele tatt mulig å ta livet av mennesker på en dannet og sivilisert måte? Er det sivilisert å ta liv?

Dead Beat Escapement er bestilt av Den Norske Opera & Ballett. Urfremføring: 17. oktober 2008 under Ultima Festivalen i Oslo.

Cecilie Ore