Glacier Song

The H2O-trilogy is a major landscaped work for string quartet in three parts. The music portrays the H2O molecule in its three forms of existence: water (moving from streams, rivers, rapids though ponds and lakes into waterfalls, fjords and the open sea), ice (slowly grinding glaciers) and water vapor (enveloping nature in fog, haze and mist).

Part I: WaterWorks is a tribute to Hardanger and the West Coast of Norway with its waterfalls, narrow fjords and dramatic nature. The music is inspired by how water travels through the landscape, starting as tiny trickles far up in the mountains soon to become small creeks which gather into rivers and powerful waterfalls passing through mountain lakes, gathering strength before chuting into the deep fjords and finally spreading out into the ocean where it evaporates and returns to the mountains falling again as rain... and the cycle restarts...

Part II: Glacier Song is composed as a tribute to the Jostedal Glacier in Western Norway. Its slowly moving masses of ice and its cold, crystalline crispness have been my main inspiration. - During ’the little ice age’ in Europe (1550 - 1850) the climate was so harsh that waterways froze every year and glaciers grew and expanded. This is echoed in Cold Song from the opera King Arthur by P/D where Cupid awakens the spirit of winter: ’The Cold Genius’. Fragments from the Cold Song appear in Glacier Song as flashbacks from this colder period and serve as a reminder of how the climate has been and always will be changing.

Part III: Morning Mist is composed as a tribute to the long and extensive coastline of Norway. The music is inspired by the sheets of mist which often unexpectedly roll in from the ocean, muffling and muting all sounds, bewildering and blurring spatial orientation. Gently the mist settles as low-lying clouds cling to the surface of the earth while lamenting foghorns wail and weep in the distance. But little by little beams of sunlight imperceptibly force their way through the mist which slowly dissolves and dissipates into thin air.

(Norwegian)

H2O-trilogien er et større anlagt verk for strykekvartett i tre deler. Den omhandler H2O-molekylet i dets 3 ulike eksistens-former: vann (som beveger seg fra bekker, elver og stryk gjennom tjern og innsjøer til fossefall, fjorder og åpent hav), is (hvor isbreer sakte former landskapet) og vanndamp (som innhyller naturen i tåke).

Del I: WaterWorks er en hyllest til Hardanger og vestkysten av Norge med fosser, smale fjorder og dramatisk natur. Musikken henter sin inspirasjon fra vannets bevegelser gjennom landskapet hvor sildringer langt oppe i fjellsidene blir til bekker og vokser seg til elver og kraftfulle vannfall som passerer gjennom fjellvann og øker i styrke før det kaster seg ut og ned i dype fjorder og tilslutt forenes med havet hvor det fordamper og igjen returnerer til fjellene der det faller som regn... og syklusen starter enda en gang...

Del II: Glacier Song er en hyllest til Jostedalsbreen med sine is-masser som sakte beveger seg og gir landskapet form. Musikken er inspirert av isbreens kalde, krystallinske klarhet. - I løpet av den lille istid i Europa (ca. 1550 – 1850) var kulden så streng at elver ble islagt hvert år og breene vokste i både dybde og omfang. Purcell/ Dryden beskrev denne kulden i Cold Song fra operaen King Arthur hvor Cupid vekker vinterens ånd: The Cold Genius. Fragmenter fra Cold Song trer frem i Glacier Song og dette tilbakeblikket på den lille istid er en på- minnelse om hvordan klimaet har vært og alltid vil være i forandring.

Del III: Morning Mist er en hyllest til hele Norges langstrakte kyst. Musikken henter sin inspirasjon fra tåkebanker som ofte uventet ruller inn fra havet, demper all lyd, forvirrer og reduserer vår evne til å orientere oss i landskapet. Som lavt-liggende skyer klamrer vanndampen seg til jorden og legger seg stille ned mens tåkeluren varsler om fare med sørgmodig jammer og klage i det fjerne. Men så, litt etter litt trenger solstråler nesten umerkelig gjennom tåkehavet som langsomt oppløses og fordufter i løse luften.

Cecilie Ore