In Japan zen monks and haiku poets have a long tradition in presenting a poem on the verge of death. Katsu! is based on a selection of six last words from this tradition. The poems date from the 16th to the 20th century.
The word ‘katsu’ is an expression used in situations where one achieves a deeper revelation. It is performed as a loud cry that announces a confirmation that one has reached a higher state of consciousness or enlightenment. The word ‘eureka’ is an equivalent in western tradition describing this altered state of mind.
Texts:
For more than sixty years
I often cried Katsu! to no avail.
And now, while dying,
Once more to cry Katsu!
Won’t change a thing.
(Kokei Sochin, d.1597)
Spitting blood
Clears up reality
And dreams alike.
(Sunao, d.1926)
I wait, white clouds
And dark clouds passing –
A cuckoo cries.
(Chosui, d.1769)
Throw all flower
Of chrysanthemum
Into the coffin.
(Natsume Soseki, d.1916)
Like dewdrops
On a lotus leaf
I vanish.
(Senryu, d.1827)
(Norwegian)
I Japan har zen munker og haiku poeter en lang tradisjon for å fremsi et dikt som siste ord før døden inntreffer. Tekstene som danner grunnlaget for verket Katsu! er satt sammen av ulike dødsdikt fra 1500-tallet og frem til det forrige århundre.
Ordet ‘katsu’ er et uttrykk som har vært brukt i det man får en dypere erkjennelse og oppnår en høyere grad av bevissthet eller opplysthet. Det blir fremført som et høyt skrik. På norsk er det ordet ‘eureka‘ som best beskriver denne tilstanden av plutselig bevissthet.
Tekster:
For more than sixty years
I often cried Katsu! to no avail.
And now, while dying,
Once more to cry Katsu!
Won’t change a thing.
(Kokei Sochin, d.1597)
Spitting blood
Clears up reality
And dreams alike.
(Sunao, d.1926)
I wait, white clouds
And dark clouds passing –
A cuckoo cries.
(Chosui, d.1769)
Throw all flower
Of chrysanthemum
Into the coffin.
(Natsume Soseki, d.1916)
Like dewdrops
On a lotus leaf
I vanish.
(Senryu, d.1827)
Cecilie Ore